De fleste av oss smører oss med solkrem om sommeren, men ganske få gjør det helt riktig. For lite krem, for sjelden påsmøring, eller feil forventning til hva solkrem egentlig gjør, er vanligere enn man skulle tro. Her er de syv rådene som betyr mest for at solkremen faktisk beskytter slik den skal.
” Solen er vår største aldringsfiende. Forskere er enige om at rundt 80% av all hudaldring kan skyldes solens virkning på huden. ”
1. Smør deg i tide
For at kremen skal rekke å trekke inn i huden bør man smøre seg minst 20 minutter før man skal ut i solen. Smører man seg rett før man går ut er det lett for at man svetter bort mye av kremen før den får trukket skikkelig inn og effekten forsvinner.
Visste du at de kjemiske filtrene i solkremen din virker ved å gjøre UVB-stråler om til varme?
For å få god effekt av solkrem bør denne dermed få trekke godt inn i huden før du går ut i solen. Et annet godt tips hvis man skal være lenge ute i solen er å smøre seg inn to ganger med 5-10 minutters mellomrom for så å vente 20 minutter før man går ut i solen. Da er man helt sikker på at man har fått på nok og at kremen har fått trukket skikkelig inn.
Bruk minst solfaktor 30 men vi anbefaler solfaktor 30 til 50. Bruk 50 i ansiktet og brystet der huden er som tynnest og 30 på resten av kroppen. I tillegg bør man beskytte seg midt på dagen med klær, solbriller og solhatt.
Øynene dine trenger også beskyttelse mot solen. Ekstrem soleksponering kan gi øyesykdommen grå stær.
2. Smør deg ofte nok, og bruk rikelig
Solfaktoren sier hvor mye lenger huden tåler sol før den blir brent, men beskyttelsen holder ikke hele dagen. Solkremen forsvinner gradvis ved bading, svetting og avtørking, og trekker inn i huden. Derfor må du smøre på nytt, alltid etter bading og svetting, og ellers omtrent annenhver time.
De to vanligste feilene er at vi bruker for lite krem og smører for sjelden. En håndfull krem trengs for å dekke hele kroppen. Bruker du mindre, blir beskyttelsen lavere enn det faktoren på flasken lover.
Høy faktor er ingen grunn til å være lenger i sola. Det gir lett en falsk trygghet. Bruk faktoren som ekstra beskyttelse, ikke som en billett til mer soltid, og ta pauser i skyggen når sola er på sitt sterkeste. Hvor mye du må beskytte deg avhenger også av hudtype. Har du lys hud som lett blir rød, trenger du mer.
Husk lysfølsomme medisiner. Noen medisiner gjør huden mer lysfølsom, blant annet enkelte p-piller, Levaxin og Isotretinoin. Er du usikker, les pakningsvedlegget eller spør legen din, og vær ekstra forsiktig i sola.
Rundt ni av ti tilfeller av hudkreft i Norge henger sammen med for mye UV-stråling fra sol og solarium. Det er ikke bare solbrenthet som teller, men den samlede mengden sol over tid. Mye av det vi tenker på som naturlig aldring, er egentlig solskade som har bygget seg opp over år.
3. Se etter UVA-merket, og velg bredspektret beskyttelse
UVB-strålene gjør oss solbrente og setter i gang produksjonen av nytt melanin. Det er UVA-strålene som mørkner melaninet vi allerede har, og gir huden brunfarge. UVA er samtidig viktigste årsak til hudaldring og pigmentflekker, og bidrar sammen med UVB til økt risiko for hudkreft. Derfor trenger du beskyttelse mot begge.
Solkrem solgt i Norge og EU må beskytte mot både UVB og UVA. UVA-beskyttelsen skal være minst en tredjedel av solfaktoren, og du kjenner den igjen på UVA-symbolet: bokstavene UVA i en sirkel på flasken. Jo høyere solfaktor, jo høyere UVA-beskyttelse følger med.
Det betyr at du ikke trenger å lete lenge etter «riktig» solkrem. Det viktigste er at du finner en du liker godt nok til at du faktisk bruker den, og bruker nok av den. Har du fet eller uren hud, eller vil ha solkrem med farge, finnes det varianter tilpasset akkurat det. Hos oss får du kvalitetssolkremer vi kan stå inne for, men en god solkrem fra apoteket beskytter deg like godt så lenge du smører rikelig og ofte.
4. Ikke glem leppene
Huden på leppene er cirka en tredjedel så tykk som resten av huden i ansiktet. Leppehuden har også mye mindre melanocytter som er det som produserer melanin som gjør oss brune (og er hudens egen beskyttelse mot solen).
Det er lett for å glemme at vi gjerne spiser og drikker og kanskje slikker oss på leppene. Solfaktoren vi smurte på leppene er for lengst borte når vi er klar til å smøre oss igjen.
5. Ikke nisol deg
Begrens solingen. Nisoler man seg i timevis og mange dager i strekk rekker ikke kroppen å reparerer skadene solen har laget i huden. Huden trenger hvile fra solen for å leges skikkelig. Så om planen er å bli brun bruk god tid. Ta pause fra solen midt på dagen når den er som sterkest mellom kl 12-15.
Er du en av dem som aldri blir brun eller alltid blir rød før du får et snev av farge så burde du helst gi opp hele bruningsprosjektet kanskje en gang for alle. Det er ikke alle hudtyper som kan blir brune uten å alvorlig skade huden. Bruk heller selvbruningsprodukter.
6. Bytt ut solkremen fra i fjor
Alle solkremer mister litt av effekten når tiden går så det er lurt å kjøpe ny solfaktor hvert år. Hvis solkremen har stått kaldt og ikke blitt eksponert for varme, sollys og luft har den en holdbarhet på ca 12 måneder. Sjekk også holdbarhetsdatoen som står på flasken. Lukter den dårlig eller har en rar konsistens er den for gammel.
7. Bruk solfaktor året rundt
Her i Norden, med kalde vintre og mye ruskevær, er det lett å glemme at UVA-strålene når oss hele året, uavhengig av vær. En av de vanligste feilene er at vi dropper solkrem når det er overskyet eller på vinterstid.
Skyer demper solstrålene, men stopper dem ikke. Opp mot 40 % av strålene slipper gjennom skydekket, og derfor kan du bli solbrent, og huden kan lage litt D-vitamin, også på en overskyet sommerdag. Vindusglass er annerledes: det stopper det meste av UVB, men slipper gjennom deler av UVA. Derfor får huden UVA-eksponering også innendørs og i bil.
Det finnes gode dagkremer med innebygd solfaktor som fint kan brukes i vinterhalvåret. Skal du på høyfjellet, der snø og høyde forsterker strålingen, bør du bruke en solkrem med høy faktor og smøre ofte.
”Hadde vi ikke vært utsatt for soleksponering ville ikke hudens aldringstegn vist på oss før 60-70 års alderen! ”
Usikker på hvilken solkrem som beskytter deg best?
Det koster ingenting med gode råd hos oss.
I en konsultasjon ser vi på hudens tilstand, snakker om dine mål, og gir ærlige anbefalinger basert på hva huden faktisk trenger.
Det er satt av tid til behandling om du ønsker det, men du kan også bare komme for en prat om hud, aldring, produkter og behandlinger, som du kan vurdere senere.
Book time/gratis hudkonsultasjon
Hvilken solkrem skal du bruke?
6 anbefalte solkremer til ansikt og kropp
https://www.youtube.com/watch?v=-Wm2n9k14aI
Om innholdet
Denne siden er skrevet og faglig kvalitetssikret av autorisert helsepersonell ved Frøken Dings AS.
Bli kjent med behandlerne våre.
Innholdet bygger på klinisk erfaring, faglig opplæring og relevant faglitteratur der dette er aktuelt.
Siden er ment som generell informasjon og erstatter ikke en individuell vurdering. Har du spørsmål om egen hud eller hvilken behandling som passer for deg, anbefaler vi en gratis og uforpliktende konsultasjon.
Kilder
- Flament F, m.fl. Effect of the sun on visible clinical signs of aging in Caucasian skin. Clinical, Cosmetic and Investigational Dermatology. 2013;6:221–232. (Industrifinansiert studie, L’Oréal/Biotherm.) dovepress.com
- Kreftforeningen. Slik kan hudkreft forebygges. Oppdatert 2026. kreftforeningen.no
- Folkehelseinstituttet. Sol og solråd. Oppdatert 2026. fhi.no
- Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). UV-stråling fra sol og solarier. Oppdatert 2026. dsa.no


