Det er nesten umulig å komme seg gjennom en sommer nå uten å støte på noen som sier at solkrem er unødvendig, eller at den kanskje til og med er skadelig. Kanskje har du begynt å lure selv. Kanskje har du lagt merke til at folk rundt deg smører seg sjeldnere enn før. Eller kanskje du bare kjenner en vag uro over at rådene plutselig spriker i alle retninger.
Uansett hvor du står, er forvirringen forståelig. Budskapene kommer fra leger, forskere, podkaster og helseprofiler som alle høres overbevisende ut, og de sier langt fra det samme.
Vi ser det også på klinikken. Flere og flere kunder er usikre på hva som er riktig.
Denne teksten skal hjelpe deg å skille det som faktisk er dokumentert, fra det som fortsatt er en hypotese, slik at du kan ta valg du kjenner deg trygg på uansett hvilken vei du lener i dag. Målet er solvett, ikke solskrekk.
Hvorfor føles det plutselig som om alle sier noe forskjellig om sol?
En stor del av forklaringen er at budskapet kommer fra et helt nettverk av stemmer samtidig. En kjent lege deler noe på Instagram. En helseprofil følger opp i en podkast. En ny bok får omtale, og så dukker det samme temaet opp i flere kanaler nesten samtidig. Når et budskap gjentas ofte nok, og fra nok hold, begynner det å kjennes som en etablert sannhet. Det trenger det ikke å være.
Noe av det som gjør dette ekstra krevende, er at de som roper høyest sjelden er de samme som har gjort forskningen. En formidler kan være dyktig til å forklare og likevel trekke en konklusjon lenger enn studien faktisk gir grunnlag for. Mye kan fortsatt være verdt å lytte til, men det lønner seg å se etter hva forskningen egentlig viser før man lar seg overbevise.
Bekymringen er ikke tatt ut av løse luften
Det finnes reelle holdepunkter bak skepsisen. Forbrukerrådet testet 33 solkremer i 2026 og fant mistenkt hormonforstyrrende stoffer i 10 av dem. Og blant fagfolk er det faktisk uenighet om hvor godt solkrem beskytter mot føflekkreft, den alvorligste hudkreftformen. Begge deler kommer vi tilbake til.
Du trenger altså ikke å ha lest feil for å være i tvil. Bildet er mer sammensatt enn en enkel regel om å smøre deg. Forvirringen oppstår først når flere ulike spørsmål glir sammen til én diffus følelse av at «kanskje jeg ikke skal smøre meg». Det er den sammenblandingen vi skal ta fra hverandre.
De tre spørsmålene som blir rotet sammen
Når soldebatten føles vanskelig å bli klok på, er det ofte fordi tre helt forskjellige spørsmål behandles som om de var ett:
- Er selve solkremen farlig? Dette handler om stoffene i tuben.
- Har vi blitt for redde for sola, og har sollys en funksjon vi har undervurdert? Dette handler om kroppen og sollys på et bredt plan.
- Beskytter solkrem faktisk mot føflekkreft? Dette handler om én helt spesifikk medisinsk effekt.
Dette er tre helt ulike problemstillinger. Det første handler om kjemi og produktinnhold. Det andre om sollys og kroppen på et bredt plan. Det tredje om en avgrenset medisinsk effekt.
Når disse tre smelter sammen, sitter mange igjen med en følelse av at de ikke lenger vet om de kan stole på solkrem. Tar vi dem ett for ett, blir det tydeligere hva vi faktisk vet, og hva som fortsatt er usikkert.
Vi begynner med innholdet.
Spørsmål 1: Er selve solkremen farlig?
Mye av uroen startet med en overskrift mange har sett i en eller annen form: filtrene i solkrem er «påvist i blodet». Det høres alarmerende ut, men la oss se nærmere på hva det faktisk betyr. To ting er verdt å ta tak i her: den mye omtalte «påvist i blodet»-studien, og spørsmålet om hormonforstyrrende stoffer, som mange med god grunn lurer på.
Hva "påvist i blodet" faktisk betyr
I 2020 publiserte det amerikanske legemiddelverket en studie i tidsskriftet JAMA som viste at seks vanlige kjemiske solkremfiltre kan tas opp i blodet ved rikelig bruk. Det stemmer altså at stoffene kan måles i kroppen.
Men her stopper mange for tidlig. Studien undersøkte om filtrene tas opp, ikke om de er skadelige. At et stoff kan måles i blodet, forteller bare at kroppen har tatt det opp. Det samme gjelder mye av det vi bruker til daglig. Deodorant, bodylotion, parfyme og fuktighetskrem inneholder stoffer som også tas opp gjennom huden og kan spores i kroppen, uten at vi tenker over det. Solkrem er ikke i noen særstilling.
At et stoff ikke er påvist skadelig, er ingen garanti for at det er trygt for all fremtid. Kunnskap endrer seg, og stoffer som lenge ble regnet som uproblematiske, har senere blitt vurdert på nytt. Nettopp derfor følger fagmyndighetene med og gjør nye vurderinger av UV-filtrene etter hvert som forskningen utvikler seg. Det var også det forskerne bak studien etterlyste, mer kunnskap om hva opptaket faktisk betyr.
Når vi likevel lander på å bruke solkrem, er det fordi vi veier en godt dokumentert risiko mot en usikker. UV-stråling er en kjent årsak til hudkreft. Skade fra selve filtrene er foreløpig ikke vist. Da er det mest fornuftig å beskytte seg mot faren vi faktisk kjenner.
Hva med hormonforstyrrende stoffer?
Dette er den delen av bekymringen som har mest reelt innhold. Forbrukerrådets solkremtest fra 2026 vurderte 33 solkremer og fant mistenkt hormonforstyrrende stoffer i 10 av dem, sju av dem kjøpt på apotek. Stoffene er lovlige å bruke, men flere ønsker å være varsomme med dem. Det er et rimelig grunnlag for å være bevisst på hva du velger.
Samtidig gjorde Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som gjør uavhengige risikovurderinger for norske myndigheter, i 2022 en grundig gjennomgang av de vanligste UV-filtrene i solkrem solgt i Norge.
Konklusjonen var at risikoen fra disse filtrene er ubetydelig ved normal bruk, fordi mengden vi faktisk får i oss ligger langt under det som eventuelt kunne gitt helseskade.
Begge deler kan altså være sanne på samme tid. Enkelte stoffer er det grunn til å være oppmerksom på, og for de vanligste filtrene er den samlede risikoen vurdert som svært lav. Vil du styre unna bestemte stoffer, kan du velge mineralsk solkrem, og du kan la deg veilede av Forbrukerrådets solkremtest.
Kjemisk eller mineralsk solkrem?
Kjemiske filtre virker i hovedsak ved å ta opp UV-strålene. Mineralske filtre som sinkoksid og titandioksid legger seg mer på hudoverflaten og beskytter ved å reflektere, spre og også ta opp strålene. Begge gir god beskyttelse når de brukes riktig, men de egner seg litt ulikt. Mineralsk er ofte et godt valg for sensitiv eller lettirritert hud og etter behandling, mens kjemisk gjerne kjennes lettere og er enklere under sminke. Har du pigmentflekker eller melasma, er farget mineralsk solkrem ekstra nyttig, siden jernoksidene også beskytter mot synlig lys.
Vi har skrevet mer om produktvalg og farget solkrem i egne artikler: «Solkrem med farge.» og «Solkrem for deg som har pigmentflekker.»
Spørsmål 2: Har vi blitt for redde for sola?
Dette er den delen av debatten som fortjener mest romslighet, for her finnes det faktisk forskning som peker mot at sollys kan ha positive effekter utover det vi har tenkt. Samtidig er det her avstanden mellom «interessant funn» og «sikker kunnskap» er størst. Vi går gjennom de viktigste påstandene.
Lever de som soler seg lenger?
En ofte sitert studie fulgte nesten 30 000 svenske kvinner i 20 år. Den fant at kvinner som unngikk sol hadde omtrent dobbelt så høy dødelighet som de med mest solvaner. Noen har til og med oppsummert det som at det å unngå sol er like farlig som å røyke.
Det er en interessant observasjon, men den må leses forsiktig. Dette er en observasjonsstudie. Den viser en sammenheng, ikke en årsak. En nærliggende forklaring er at friske, aktive mennesker er mer ute i sola, mens de som allerede er syke eller svekket, holder seg mer inne. Da vil sol se sunt ut, selv om det egentlig er helsa som styrer adferden til de to gruppene. Forskerne bak studien er selv tydelige på at de ikke kan slå fast at det er sola som forlenger livet.
Studien er verdt å ta på alvor, uten at den dermed beviser at du bør sole deg mer.
Sol, blodtrykk og hjertet
En annen retning i forskningen, ledet av den skotske hudlegen Richard Weller, handler om et stoff som heter nitrogenoksid. Huden har store lagre av det, og når UV-stråler treffer huden, frigjøres noe av det til blodet. Nitrogenoksid får blodårene til å utvide seg, og i forsøk har det senket blodtrykket en kort stund etter soleksponering. Mekanismen er reell, og den er interessant fordi den peker på en mulig helseeffekt av sol som ikke handler om D-vitamin.
Men veien fra dette til «sol beskytter hjertet ditt» er lang. Blodtrykksfallet er målt i små studier og varer kort. De store tallene som knytter mer sol til lavere hjertedødelighet, kommer fra befolkningsstudier med hundretusener av deltakere, men de er observasjonelle, med de samme forbeholdene som over. Friske, aktive mennesker er mer ute i sola, og det alene kan forklare mye av sammenhengen.
Denne effekten skiller seg fra døgnrytmen på ett viktig punkt. Døgnrytme-gevinsten får du gjennom øynene, uten UV på huden. Blodtrykkseffekten krever derimot UV på huden, og da finnes det en reell avveining. Samtidig kan blodtrykk senkes på måter som er godt dokumentert og helt uten risiko, gjennom mosjon, kosthold og søvn. Så lenge hjerteeffekten av sol ikke er bekreftet, er det liten grunn til å bruke den som argument mot solbeskyttelse.
Den store misforståelsen: lys og døgnrytme
Det stemmer at dagslys er viktig for kroppen. Morgenlys hjelper døgnrytmen, søvnen og humøret, og de fleste av oss er nok altfor lite ute. Men denne effekten kommer fra lyset som treffer øynene dine, ikke fra strålingen på huden. Det er signaler fra øyet til hjernen som stiller den indre klokka, og det synlige lyset gjør mesteparten av jobben.
Det gjør «kom deg ut i dagslys» til et helt utmerket råd, som ikke har noe med solkrem å gjøre. Du smører deg ikke i øynene, og solkrem hindrer ikke dagslyset i å gjøre nytten sin. Å droppe solkremen gir deg dermed ikke bedre døgnrytme. Du får hele lysgevinsten og beskytter huden samtidig.
Hva gjør solkrem egentlig med D-vitaminet?
Frykten for at solkrem gir D-vitaminmangel er en av de vanligste. I laboratoriet kan man vise at solkrem lagt på i et tykt, jevnt lag blokkerer en stor del av D-vitaminproduksjonen. Så teorien har noe for seg.
I praksis ser det annerledes ut. En gjennomgang av forskningen i British Journal of Dermatology fra 2019 konkluderte med at vanlig solkrembruk i det virkelige liv ikke gir D-vitaminmangel. Vi smører oss sjelden så grundig som i forsøkene, vi er ute nok, og litt UV slipper gjennom uansett. VKM kom til det samme: det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at normal solkrembruk gir helseskadelig lav D-vitaminproduksjon.
Her i Norge er det uansett ikke solkrem som er utfordringen for D-vitaminet. Fra omtrent oktober til mars står sola for lavt til at huden lager D-vitamin i det hele tatt, enten du bruker solkrem eller ikke. Nettopp derfor er det godt innarbeidet å ta tran eller et D-vitamintilskudd i månedene med r i navnet, altså september til april, og det rådet står seg. Å kutte solkremen om sommeren gjør ingenting med et lavt nivå om vinteren.
Spørsmål 3: Beskytter solkrem mot føflekkreft?
Her må vi skille mellom de ulike hudkreftformene, for solkrem beskytter ikke like godt mot alle. Hudkreft er en samlebetegnelse. De vanligste formene er basalcellekreft (den hyppigste, men sjelden farlig) og plateepitelkreft, mens føflekkreft (melanom) er den mest alvorlige.
Solkrem beskytter mot hudkreft, og effekten er best dokumentert for plateepitelkreft. Den eneste store randomiserte studien på feltet, gjennomført i Australia, viste tydelig færre tilfeller blant dem som brukte solkrem daglig. Det finnes til og med en solkrem som er registrert som medisinsk utstyr nettopp for å forebygge plateepitelkreft hos pasienter med høy risiko.* Det sier noe om hvor godt dokumentert nettopp den effekten er.
For føflekkreft er bildet mer sammensatt. Den skyldes i stor grad sol, og særlig solforbrenning og kraftig, periodevis sol, mens de andre formene mer henger sammen med mye sol gjennom livet. Men bevisene for at solkrem alene forhindrer føflekkreft, er svakere enn mange tror, og det sier norske fagmiljøer selv. VKM oppsummerte det slik i 2022: god dokumentasjon for plateepitelkreft, men ikke tilstrekkelig grunnlag til å avgjøre effekten mot føflekkreft.
Hvorfor "dropp solkrem" ikke er den logiske konklusjonen
At vi mangler sikre bevis for at solkrem alene forhindrer føflekkreft, betyr verken at solkrem er nytteløs eller at sola er ufarlig.
Norge er blant landene i verden med høyest forekomst av føflekkreft. En norsk studie av kvinner og kreft viste at de med de mest ugunstige solvanene hadde høyere risiko for både føflekkreft og plateepitelkreft. Det er altså solingen, og særlig det å bli brent, som er faren.
Solkrem kan gi en følelse av falsk trygghet. Når man tror kremen dekker alt, blir man liggende lenger i sola. En fersk lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (mars 2026) peker nettopp på at overdreven tro på solkrem alene, som en slags tillatelse til å steke seg, kan ha bidratt til at føflekkreft har økt.
Fagfolk konkluderer derfor med at solkrem bør være ett av flere lag med beskyttelse, sammen med skygge, klær og fornuftig tid i sola.
Og det finnes én effekt av solbeskyttelse som knapt noen er uenige om. UVA-strålene trenger dypt ned i huden og er hovedårsaken til at den eldes før tiden, med rynker, slapphet og pigmentflekker. Uansett hvor man står i kreftdebatten, er beskyttelse mot UVA et av de best dokumenterte grepene for å ta vare på huden over tid. Vi har skrevet mer om solskader som påvirker ansiktet i en egen artikkel.
Hva de norske fagmiljøene faktisk anbefaler
Når debatten spinner, er det lett å glemme at fagmiljøene har ganske konkrete og nokså samstemte råd. Vi som jobber med hud til daglig er ikke kreftforskere, så på dette punktet lener vi oss på dem som er det: Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet, Kreftforeningen og VKM. Rådene er nokså samstemte, og de handler om mer enn solkrem. Folkehelseinstituttets solråd oppsummerer det i fem grep:
- Begrens tiden i sterk sol, særlig midt på dagen.
- Søk skygge når sola er sterk.
- Dekk til med klær, hodeplagg og solbriller.
- Bruk solkrem med faktor 30 eller høyere, rikelig og gjentatte ganger, på hud du ikke får dekket til.
- Unngå solarium.
Solkrem er her kun ett virkemiddel av flere, ikke hele svaret. Det er faktisk et punkt begge sider i debatten er enige om, selv om de trekker motsatt konklusjon. De kritiske sier at man ikke skal stole blindt på kremen. Fagmiljøene sier det samme. Forskjellen er at der de kritiske lander på mindre solkrem, lander fagmiljøene på flere lag med beskyttelse.
Et eksempel som illustrerer dette, er Richard Weller, den skotske hudlegen vi nevnte tidligere. Han har vært sentral i å løfte frem solas positive sider, og han står også bak en solkrem som skal beskytte mot UV-skade og samtidig slippe gjennom de gunstige effektene han forsker på. Også blant dem som mener vi er blitt for solredde, er konklusjonen altså gjerne å bruke solkrem klokt, heller enn å droppe den.
Solvett i praksis
Hva som er fornuftig i praksis, varierer fra person til person. Det avhenger av hudtypen din, hvor du er, årstiden, og hva du faktisk skal gjøre.
Noen enkle holdepunkter:
- Kom deg ut i dagslys. Det er bra for søvn, humør og døgnrytme, og krever ingen soling uten beskyttelse.
- Følg med på UV-indeksen. Er den 3 eller høyere, er det verdt å beskytte seg, og midt på dagen om sommeren er den gjerne det. Skygge og klær er undervurdert.
- Det viktigste er å unngå å bli brent. Solforbrenning er den tydeligste risikofaktoren for føflekkreft.
- Bruk solkrem på hud du ikke dekker til, og velg en du trives med, gjerne mineralsk om du vil unngå de kjemiske filtrene.
- D-vitamin om vinteren er en kosthold- og tilskuddssak, ikke en solsak. Tran eller et D-vitamintilskudd gjennom vinterhalvåret dekker de fleste.
Blir du ikke solbrent, har du gjort det aller viktigste.
Hvem bør være ekstra nøye med solbeskyttelse?
Noen har mer å hente på å være grundige enn andre. Det gjelder deg som:
- Blir lett solbrent eller har lys hud.
- Har mange føflekker.
- Har hatt hudkreft eller celleforandringer tidligere.
- Bruker medisiner eller hudpleie som gjør huden mer følsom for lys.
- Har pigmentflekker eller melasma.
- Nylig har tatt en hudbehandling som gjør huden mer sårbar en periode.
- Skal på fjellet, ved sjøen eller til Syden, der UV-strålingen er sterkere.
Har du pigmentflekker eller melasma, er solbeskyttelse ekstra viktig, siden UV forsterker pigmenteringen. Da kan farget solkrem med jernoksider være nyttig, fordi den også beskytter mot synlig lys. Det har vi skrevet mer om i egen artikkel om farget solkrem og pigmentering. «Solkrem med farge».
Slik leser du solråd i sosiale medier
Mye av dette møter du ikke i fagtidsskrifter, men i feeden. Noen få spørsmål gjør det lettere å vurdere det du ser:
- Hvem sier det? En som selv har forsket på feltet, veier tyngre enn en dyktig formidler som gjenforteller andres funn.
- Er det en sammenheng eller en årsak? At de som soler seg lever lenger, kan bety at sol er sunt, eller at friske folk er mer ute. Det er ikke det samme.
- Blir flere ting slått sammen? Ofte blandes «vi trenger dagslys», som er riktig, med «dropp solkrem», som ikke følger av det.
- Høres det for altomfattende ut? Når sol plutselig skal fikse det meste, fra søvn til kreft til energien i cellene, er det som regel forenklet.
Det betyr ikke at alt er feil. Rådet om å komme seg mer ut og ikke frykte hver solstråle er både sunt og riktig. Det er når det vipper over i at solkrem er skadelig, eller at sol kurerer sykdom, at det er verdt å være skeptisk.
Spørsmål om hud, sol og solbeskyttelse?
Skulle du være usikker på din egen hud, enten det gjelder pigmentflekker, hudens tåleevne i sol eller hva som passer akkurat deg, er du velkommen til en gratis og uforpliktende konsultasjon hos oss. Noen ganger er det letteste å få ryddet i egne spørsmål å snakke med noen som ser huden din.
Gratis hudkonsultasjon
Det koster ingenting med gode råd hos oss.
I en konsultasjon ser vi på hudens tilstand, snakker om dine mål, og gir ærlige anbefalinger basert på hva huden faktisk trenger.
Det er satt av tid til behandling om du ønsker det, men du kan også bare komme for en prat om hud, aldring, produkter og behandlinger, som du kan vurdere senere.
Dette sier kundene våre ♡
Ofte stilte spørsmål
I laboratoriet kan solkrem redusere D-vitaminproduksjonen, men i praksis viser forskningen at vanlig bruk ikke gir D-vitaminmangel. I Norge lager huden uansett ikke D-vitamin fra oktober til mars, så om vinteren er det tran eller et D-vitamintilskudd som gjelder, ikke å endre solvanene.
Det kommer an på hva du vil beskytte mot. Mot solbrenthet og hudkreft styres behovet av UV-indeksen, og i den mørke årstiden i Norge er den så lav at solkrem sjelden trengs. Men UVA-strålene som gir hudaldring og pigmentflekker, er til stede hele året, også på grå dager og gjennom vinduer. Vil du forebygge aldring og pigment, anbefaler vi daglig solkrem i ansiktet året rundt.
Ikke nødvendigvis, men de egner seg litt ulikt. Begge beskytter godt. Mineralsk passer ofte bedre for sensitiv hud, etter behandling, og hvis du vil unngå kjemiske filtre, mens kjemisk gjerne kjennes lettere under sminke. Det viktigste er at du finner en du faktisk liker å bruke.
Rikelig, og gjentatte ganger. De fleste smører på for lite. Ny påføring trengs etter bading, håndkletørk og noen timer i sterk sol. Vi har samlet 7 viktige smøre- og solvettråd her.
Solkrem beskytter mot hudkreft, og best dokumentert er effekten mot plateepitelkreft. For føflekkreft er bevisene svakere, men det viktigste er å unngå solforbrenning og se solkrem som ett av flere lag med beskyttelse, sammen med skygge og klær.
Det finnes forskning som tyder på at UV-stråler kan frigjøre nitrogenoksid fra huden, som utvider blodårene og senker blodtrykket en kort stund. Mekanismen er reell og interessant, men effekten er målt i små, kortvarige studier, og de større tallene som knytter sol til hjertehelse er observasjonelle. Det er altså ikke et etablert grunnlag for å droppe solbeskyttelse, særlig fordi blodtrykk kan senkes trygt og godt dokumentert gjennom mosjon, kosthold og søvn.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
Om innholdet
Denne siden er skrevet og faglig kvalitetssikret av autorisert helsepersonell ved Frøken Dings AS.
Bli kjent med behandlerne våre.
Innholdet bygger på klinisk erfaring, faglig opplæring og relevant faglitteratur der dette er aktuelt.
Siden er ment som generell informasjon og erstatter ikke en individuell vurdering. Har du spørsmål om egen hud eller hvilken behandling som passer for deg, anbefaler vi en gratis og uforpliktende konsultasjon.
Kilder og videre lesning
- Kreftregisteret / Folkehelseinstituttet. Melanom (føflekkreft), nøkkeltall. https://www.fhi.no/kreft/nokkeltall/kreftformer/melanom/
- Folkehelseinstituttet. Sol og solråd, sist endret 30. mars 2026. https://www.fhi.no/mh/straling/sol-og-solraad/
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Risk-benefit assessment of sunscreen. VKM Report 2022:10. https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/riskbenefitassessmentofuseofsunscreen.4.13dd6752161d1e853a116433.html
- Kreftforeningen. Sol, solarium og hudkreft. https://kreftforeningen.no/forebygging/sol-solarium-og-hudkreft/
- Tidsskrift for Den norske legeforening. Solråd, solvaner og hudkreft (leder), 23. mars 2026. https://tidsskriftet.no/2026/03/leder/solrad-solvaner-og-hudkreft
- Matta MK, et al. Effect of Sunscreen Application on Plasma Concentration of Sunscreen Active Ingredients: A Randomized Clinical Trial. JAMA. 2020;323(3):256–267. https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2759002
- Neale RE, et al. The effect of sunscreen on vitamin D: a review. British Journal of Dermatology. 2019;181(5):907–915 (kunnskapsoppsummering). https://doi.org/10.1111/bjd.17980
- Lindqvist PG, et al. Soleksponering og dødelighet, MISS-kohorten. Journal of Internal Medicine, 2014 og 2016 (observasjonell). https://doi.org/10.1111/joim.12251 og https://doi.org/10.1111/joim.12496
- Liu D, et al. UVA, nitrogenoksid og blodtrykk. Journal of Investigative Dermatology, 2014 (mekanistisk). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24445737/ — Stevenson AC, et al. UV og dødelighet, UK Biobank. Health & Place, 2024 (observasjonell). https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1353829224001564
- Green AC, et al. Reduced melanoma after regular sunscreen use: randomized trial follow-up (Nambour). Journal of Clinical Oncology. 2011;29(3):257–263. https://doi.org/10.1200/JCO.2010.28.7078
- Forbrukerrådet. Forbrukerrådets solkremtest 2026. https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/forbrukerradets-solkremtest-2026/
- Ulrich C, et al. Prevention of non-melanoma skin cancer in organ transplant patients by regular use of a sunscreen. British Journal of Dermatology, 2009 (Actinica-fotnoten). https://doi.org/10.1111/j.1365-2133.2009.09453.x
* Solkremen det vises til er registrert som medisinsk utstyr, og er dokumentert i en studie på organtransplanterte pasienter: to års regelmessig bruk reduserte forstadier (aktinisk keratose) og forebygde nye tilfeller av plateepitelkreft. Effekten er vist hos pasienter med høy risiko (immunsupprimerte), og kan ikke uten videre overføres til befolkningen ellers. Referanse: Ulrich C et al. Prevention of skin cancer in organ transplant patients by regular use of a sunscreen. British Journal of Dermatology, 2009.
